onsdag 2. september 2009

Etter operasjonen

Skrevet av Renate Olsen i Fotobilder, tags: , ,

Tiden hennes på intensivavdelingen er over, og hun kommer opp på rommet igjen kl.07.00 andre dagen etter operasjonen. Jeg farer opp av senga for å hjelpe til, før jeg sovner igjen av utmattelse etter en varm natt.
Hun sier selv at hun ikke har så mye smerter, men at hun er veldig sliten og veldig kvalm.

Og kvalmen blir bare verre når hun har fått en slags veske/medisin intravenøst. Stakkars. Hun brekker seg og vil bare kaste opp, men får det ikke til. Det er vondt som venninne å se på når man vet hvor fælt det kan være å være så kvalm.

Men sykepleierne følger med henne, og passer på. Og hun får medisiner mot kvalmen når det blir for ille.Og mens Bente får kvile litt i fred og ro, så går Renate ut på marked for å få litt luft. Der handler jeg litt klær og diverse med peking og fingerbevegelser, lyder og hvert vårt språk som den andre ikke forstår. Der fikk jeg handla litt hos denne mannen. Og da han så at jeg prøvde å handle med naboen, kom han og hjalp til med telling og peking… :) Og lagde masse positive lyder når han så at jeg kjøpte klær til meg selv,hehehe…. :) Og lurte på hvor jeg var fra. Og jeg prøvde å få fram, “Norway”… ehhh “Norwege” uttalt slik jeg tippa at de ville. Og da var han heilt med. “Aaaaahhh, Norwege,”utbrøt han og smilte! :)
Det er ett døgn siden hun kom opp fra intensiven, og hun har fått av seg de intavenøse slangene for dagen. Så da er hun ute og går, for da er hun ikke kvalm lengre. Humoren hennes er på plass, og hun blir mer og mer lik seg selv, slik vi kjenner henne. Så bilde må vi ta, og hun skal selvfølgelig tulle litt. Det er så inderlig godt å se deg lik deg selv igjen, vennen min! :)

Men hun mener det er urettferdig at det bare er henne som skal tas bilder av. Så hun mener at det er på høy tid at det blir tatt noen bilder av meg også… :) hehe….
Og i tillegg, så sniker hun seg til et bilde mens den slitne ledsageren får seg litt søvn tiiidlig på mårrakvisten. Men Bente er jo våken da hun har sover mye på dagtid…..

Jeg nevnte i en tidligere post at det ville komme bilder av Boris. Han er en verdenskjent anestesilege som reiser mye rundt på seminar og foredrag sammen med Dr. Yashkow. Sammen danner de en eksemplarisk kompetanse på overvektige pasienter.
Og ved leggetid denne samme kvelden, kommer vår kjære Boris inn for å fjerne anestesi-plasteret. Dette plasteret er kort fortalt Epidural-medisin i et plaster. Og har bivirkninger som kvalme. Dermed valgte de å ta det av for å se om det reduserte kvalmen, og heller gi henne medisiner i sprøyte dersom det skulle være nødvendig…. :) Denne kvelden blei han også sittende å snakke litt med oss. Det var veldig koselig. Han snakket om sine turer til Norge, og også et ski-marraton han deltok i på Grønland. Viste bilder på nett og var riktig så omgjengelig. Utrolig koselig! ;)
En evig takknemlig og likevel vemodig avskjedklem er på sin plass, og jeg er framme med kamera! :)

Resten av kvelden er humøret virkelig på topp og vi kan begynne å se framover! :D Her danser vi og digger til musikken på ipoden for første gang etter operasjonen! :)

Til alle dere som jeg vet at blir henvist til denne bloggen fordi dere selv skal eller vurderer å ta samme operasjon!!
Vi har valgt å vise dere den reelle virkeligheten. Vi har valgt å være helt bånn ærlige på hvordan vi opplevde en slik tur. Både for pasienten selv, og som ledsager. Det er klart at det vil følge med litt følelser ved en slik reise. Vi prøver ikke å skremme noen, men være ærlige. Det er de to første dagene etter operasjonen som er verst. Utpå dagen på dag nr 2 etter operasjonen, så begynner man å se framover. Humøret begynner å komme tilbake og man prøver å tenke på hvor deilig det skal bli å komme hjem og se hvordan vekten reduseres.

Ingen kommentarer: