Operasjonsdagen er kommet!

Skrevet av Renate Olsen i Fotobilder, tags: Fotobilder, Operasjon, Reise

Klokken er blitt 07.00 på mårran torsdag 9.juli 2009, og det er tid for de siste forberedelsene før operasjonen. Det er tid for å få på seg noen støttestrømper, som går opp til lårene. “Heeey, tror du det er noen som vil gå på byen med meg nå? ” kommer det fra pasienten selv. Det er godt å høre at humoren fortsatt er intakt, for det er slik vi kjenner henne! Legen kom og tegnet opp hvor de skal skjære selve operasjonssåret! Etter samarbeid med pasientens ønske om hvor hun vil ha såret i ettertid. Og til slutt gjenstår det siste forberedende tiltaket, litt medisiner. Og du verden for noen skikkelig killer svære sprøyter hun har fått til tider…

Da var klokka blitt 09.20, russisk tid. Og sykepleierne kommer med operasjonstransporten. Vennninna mi begynner å bli ganske sløv av medisinene hun har fått, så hun er ganske apatisk når de kommer. Hun kler av seg og legger seg på den andre senga uten noe nervøsitet i det hele tatt, som er synlig hvert fall. Jeg får tatt et bilde akkurat idé de kjører henne ut av rommet, og får sagt at jeg ser henne etterpå og ønsker henne lykke til. Hun nikker og ser apatisk på meg med slørete øyne av medisinene.Mens hun er til operasjon, kjenner jeg på min egene følelser gjennom dette så langt. Det er vondt å sitte å vente uten å vite hva som skjer med henne. Jeg bruker timene til å fordype meg i ei bok på sykehussengen, og snakke med kjæresten min hjemme i Norge. Enda godt at han kunne hjelpe meg fra Norge til å få et passord slik at jeg kunne få internett på sykehuset.

Kl.14.30, lokal tid, møter jeg legen i gangen. Jeg spør ham åssen det går med henne. Han sier at “det er en vanskelig og komplisert operasjon sånn generelt sett. Men etter forholdene gikk det bra, og hun hviler nå på intensivavdelingen.” På spørsmålet om når jeg kan se henne, sier han bare om noen timer. Ingenting om hvor denne intensivavdelingen befinner seg, da alle skiltene på hele sykehuset står på russisk. Ca kl.16.30-17, kommer det inn en sykepleier som skal si at hun er kommet på vakt. Jeg spør om når jeg kan se min venninne. Hun må hente en annen sykepleier som kan litt mer engelsk. Og hun sier at jeg kan se henne i 4.etasje. Så da kler jeg på meg i en fei, og farter ned en etasje.
Men hun er ved godt mot, og humoren hennes er fortsatt intakt. Hun løfter tomlene sine, og sier med svaaak stemme: “Nå ska æ bli tynnj, Renate!” Jeg må smile litt gjennom mitt tunge hjertet og tette stemme der jeg står og svelger tungt…
Da det er sterke kontraster mellom Norge og Russland, så måtte jeg jo forsiktig ta noen bilder av sykehusrommet hennes. Først, bordet der de administrerer medisiner…..
Da det er sterke kontraster mellom Norge og Russland, så måtte jeg jo forsiktig ta noen bilder av sykehusrommet hennes. Først, bordet der de administrerer medisiner…..
Også ser jeg opp på veggen over henne mens jeg holder henne i hånden som hun søker etter for å vite at jeg er der. Og der ser jeg jaggu et norsk oksygenskilt! Så kult, tenkte jeg og måtte jo ta bilde av det!

Dagen etter kommer jeg ned til henne etter frokost pluss en liten kvil. Det tar på å være ledsager også, med mye følelser, lite søvn og kookvarme netter. Hun spør hvor mye klokka er. Da jeg svarer at den er 11, kommer det fra henne at hun har jo venta på meg siden klokka 5 om mårran, siden hun ikke har noe tidsperspektiv….. Hjertet mitt synker og jeg får dårlig samvittighet og syns så synd på henne…. Jeg setter meg ved hennes side, og hun søker etter hånden min da hun sovner igjen av medisinene hun får. Det er tydelig trygt å kjenne en trygg og kjent hånd å holde i.

****

Senere på dagen, kommer legen inn og sier at hun må være aktiv. Hun sier at hun prøver. Men vi som kjenner henne, vet at hun er sta, og hun så veldig gjerne vil. Og så fort legen er gått ut, ringer ho i klokka og sier at hun vil prøve å sitte oppe. De hjelper henne opp, og hun klarer å gå ut til toalettet i gangen. En skikkelig seier for hennes videre “recovery”.
Og da hun er oppe og går, sender jeg melding til mannen hennes om at hun er oppe og går for første gang etter operasjonen, noe han var glad for å høre!

Forberedelse til operasjon

Skrevet av Renate Olsen i Fotobilder, tags: Fotobilder, Operasjon, Reise

Her kommer noen nye bilder fra venninna mi sin operasjon. Jeg er nødt til å skryte av henne for at hun er villig til å la meg legge ut slike personlige bilder av henne og hennes reise gjennom en slik stor operasjon. Jeg er så stolt av henne! Det er et stort inngrep hun har tatt, og det er utrolig modig å dra til Russland for å gjøre det!


For å forklare kort hva det er de har gjort, så har de altså krympet magesekken hennes, snittet tykktarmen 3 steder, og koblet den rett på magesekken. For de som ikke har fjernet galleblæra og blindtarmen, så gjør de det (hvert fall her i Russland).

Først til noen bilder før operasjonen, for å vise påkjenningene dette virkelig er.

Her sitter hun på hotellet og venter på taxien. Det er nå hun skal legges inn på sykehuset for å bli preppet til selve operasjonen av anestesisykepleieren. Nervene er i høyspenn, og man begynner å lure på hva det er man har begitt seg ut på.

Da hun kommer på sykehuset og har blitt installert på rommet, slår virkeligheten virkelig inn. Følelsene tar overhånd og man begynner å innse hva som er i ferd med å skje. Det er følelser som kan være harde å håndtere. Spesielt etter komplikasjonene dagen før med hotellreservasjoner som ikke stemmer, og skyss som ikke dukker opp. Det er veldig forståelig at det vil bli en reaksjon. Da er det godt å ha en venn der som ledsager, til å støtte en gjennom følelser og tanker. Og vi traff også da en sykepleier som det vil komme bilder av senere. Hun kunne ingenting engelsk, men skjønte at hun var nervøs, og kom med servietter og en god klem. Det var en god trygghet, selv om man ikke snakker samme språk. Dette blei etter hvert favorittsykepleieren/hjelpepleieren vår på sykehuset.

Etter hvert er det tid for å preppes med medisiner og diverse undersøkelser av anestesilegen, som heller ikke kunne engelsk. Men vi hadde snakket med en annen anestesilege tidligere på dagen, som heldigvis kunne engelsk, Boris. Bilder av ham vil komme senere.
Deretter kunne Bente spise sitt aller siste måltid før operasjonen. Da vi kom opp i restauranten på sykehuset, var det ingen av de som kunne ett eneste ord på engelsk. Så det blei veiving med armer, for å forklare fugl og fisk… Så til slutt havna vi på kylling, og dette er hva vi fikk. Forståelig nok var nervøsiteten i spenn, og sulten var dermed ikke heilt på topp. Men jeg syns hvert fall det var veldig godt! Så da kunne jeg spise opp det hun ikke orket…

Så lir kvelden på, og det er tid for de siste forberedelser til operasjonen. Det vil si at det er tid for avføringsmiddel:Dette smakte skikkelig ÆSJ, og kroppen ville ikke ta det imot. Det endte med oppkast, og sykepleierne måtte være oppfinnsomme og finne på en alternativ tilnærmingsmåte…. Så det blei utsatt til neste morgen kl.07.

From Russia with love!!! :)

Skrevet av Renate Olsen i Ferie, Fotobilder, tags: Ferie, Fotobilder

Her er det endelig et lite reisebrev fra Russland!

Som en del av dere vet, så er jeg i Russland. Jeg er med som reisefølge/ledsager for ei venninne som skal ha en stor operasjon her borte.
Nå er operasjonen overstått og det er to dager til vi kan dra tilbake på hotellet. Så det lover bra. Så idag har vi fått bilder av bl.a operasjonssåret hennes når de skifta bandasjen. Så nå har jeg fått en del av bildene inn på pc, og skal prøve å få nettet på min side til å få lagt ut en del av dem. Men det vil sikkert komme flere bilder når jeg kommer hjem og får bedre oversikt over alle bildene.


Først til noen bilder før avreise:
Ei nervøs dame på vei til Russland for å legge seg under kniven, og “nå ska æ bli tynn” som hun selv sier! Jeg er så stolt av deg vennen, som legger ut på en slik stor reise!


Her er den søte og snille ektemannen, som var så snill å kjøre oss kl.4.45 om mårran før han selv skulle på jobb kl.7.


Og det gale reisefølget!


Her er jentene på tur!

Og en liten avskjedsnuss er jo viktig!! Se,så søde de er!


Da var vi på tur, og må først gjennom den første nervøse flyetappen til Dannmark.


Mellomlanding i Danmark, og nervøsiteten begynner å nærme seg :P

Da vi kom til Russland, var den bestilte skyssen vår ikke i orden. Så det blei mye styr. Og jeg selv holdt på å miste ryggsekken min med pc’en i.
Men til slutt blei vi nå installert på riktig hotell etter først å bli sendt feil, og måtte ha oss no mat. Vårt første måltid på russisk grunn:

* * * * *

Dagen etter bærer det til sykehuset til forberedende samtaler med legen. Alt begynner å bli veldig virkelig nå, og nervøsiteten i taxien er til å ta og føle på….

* * * * *

Og her er den russiske helten, Dr. Yashkow! Han er visstnok kjent over hele verden, inklusiv Norge, for sine kunnskaper og kompetanse innen overvektige pasienter og sine slankeoperasjoner.
Og pasienten
Her er et bilde av en kul russisk bygning like ved hotellet!